BÅTBRANSJEFORBUNDET I NORGE
Drømmetur i Nord-Norge i åpen båt
Ekteparet Anine Lampe og Eivind Gjemdal drar hvert år på båtferie i en åpen skjærgårdsjeep. Sist sommer gikk turen fra Bodø til Senja og tilbake. De opplevde bikiniføre, men måtte også finne fram votter og lue. Naturen er enestående vakker, men menneskene imponerte mest, oppsummerer paret.
TEKST OG FOTO: EIVIND GJEMDAL, republisert etter avtale med Båtliv.no
Båtliv fulgte i fjor Anine Lampe (matros) og Eivind Gjemdal (styrmann) fra Trondheim til Bodø. Sommeren 2019 gikk turen videre fra Bodø til Tromsø og Senja. Parets lange båtturer i liten båt kalles Storefri.
– Det er vel ikke veldig eksotisk for innbyggerne i de nordlige landsdelene å være på båttur på 70 grader nord, men når båten er en 23 fots åpen Buster med hjemhavn i Oslo Motorbåtforening, så er det et godt stykke hjemmefra og ganske eksotisk å feriere i de nordlige farvann av norskekysten, skriver Eivind Gjemdal i denne beretningen fra sommerferie i åpen båt, og fortsetter:
Drøm
Å oppleve utsiden av Senja i maksvær i åpen båt, var en drøm. Å oppleve en blå himmel, cruisende i 25 knop over blikkstille hav mens Senjas spisse fjell rager halvveis til himmelen, er en stor opplevelse. Mange lundefugl svømmer i havet og solfaktor 30 er påkrevd, det er båtferie av første klasse. Men ferien i Nord-Norge sommeren 2019 krevde også ull, lue og hansker.
Båten har ligget i opplag gjennom vinteren på Nygårdsjøen Marina sør for Saltstraumen i Nordland og ble levert på brygga, prøvekjørt og klar til avtalt tid. I gråvær gikk turen nordover til Bodø for bunkring. Bensin på brygga er ikke noe man opplever hver dag så langt nord i landet. På Storefri fylles derfor tanken ved hver anledning som byr seg. Turen videre gikk nordover til Manshausen i Steigen og et markant værskille ved Kjerringøy tok oss ut av grått og overskyet vær og inn i en kald kveld med blå himmel. Dagen etter ble Vestfjorden krysset, en beryktet og åpen strekning. Fra Engeløya til Skrova er det ikke mer enn 14 nautiske mil, og i greit vær tar det ikke mer enn 35 minutter i 25 knop. Buster Super Magnum har en maksfart opp under 50 knop, og komfortabel marsjfart i intervallet 25-35 knop. En drivstoffoptimal fart matcher en komfortabel sightseeing-fart som er rundt 25 knop.
Høy sjø
Skrova ble et hyggelig lunsjstopp. En hval ble observert før landgang på Skrova. Gjestebrygga var mer enn full, men vi spurte en fisker på en brygge om tips for hvor vi kunne legge til, og dermed var vi ønsket velkommen som gjest på hans private brygge. Det er i slike stunder det er hyggelig å være gjest langs kysten nordpå. Videre gikk turen opp til Trollfjorden – som nok virker trangere i et stort hurtigruteskip enn i en liten åpen båt - og deretter gjennom Raftsundet til Stokmarknes. Det føles merkelig for styrmannen å se at farten på båten plutselig er fire-fem knop lavere enn antatt med tanke på turtallet på motoren. Da er det greit å se en bøye i kraftig strømsjø som indikerer den faktiske strømmen. Intet feil med motoren, heldigvis. Derfra til Sortland (hvor de har bensin på brygga), gjennom Risøyrenna og ut på storhavet og videre mot Krøttøya. Over Andfjorden fikk vi som varslet 10-12 sekundmeter vind midt imot, og det er i overkant for Busteren når storhavet har gitt bølgene tid til å bygge seg opp. Vi la om kursen for å få sjøene mer inn fra siden og gikk inn syd for Grytøya og derfra opp til Hvalhall på Krøttøya, som ble et av turens høydepunkter. Vertskapet tok godt imot oss, fortalte om øyas historie, lånte oss sykler, og dagen etterpå fikk vi guiding på det nedlagte kystfortet Meløyvær. En litt surrealistisk opplevelse å se et fullt ferdig og operativt kystfort helt forlatt. Da vi skulle videre guidet vertskapet oss til fuglefjellet på Helløya, aldri har vi vært så tett på et fuglefjell. Vi skal tilbake til Krøttøy, gjerne i den kalde og mørke årstiden!
Kvalsundet
Turen gikk videre til Finnsnes og Tromsø der det ble tid til å hilse på gamle venner. Strømmen rundt Tromsø er kraftig. I Rystraumen syd for Tromsø gikk den i fire-fem knop som forventet og beksrevet i den Den Norske Los. Mens nord for Tromsø i Kvalsundet var det uventet kraftig strømsjø og veldig krappe bølger. Det var ikke fritt for at mannskapet lurte på hvor lenge den krappe sjøen skulle komme imot, men været innbød ikke til å bla i de 318 sidene av 6. bind av Den Norske Los for å finne ut av det. Heldigvis gav strømsjøen seg da fjorden ble dypere og bredere lengre ut. Vi snakket senere med mannskapet på en seilbåt i Harstad som fortalte at i Kvalsundet var strømmen så kraftig at seilbåter tidvis hadde problemer med å få fremdrift over grunn.
Varmen
Vårt geografiske mål var å komme til 70 grader nord. Ved Sandøya utenfor Rebbenesøya føler du storhavet og ensomheten. Ikke en båt innenfor synsvidden. Vi unnet oss en ankerdram selv om ankeret ikke var ute. Hittil hadde været bydd på gråvær og lite varme. Vi hadde gått med ullstillongs, lue og hansker hele tiden. Kanskje symbolsk, men da kursen ble satt sydover kom også varmen og vi gikk inn i en femdagersperiode med det vakreste av hva Nord-Norge kan by på av vær. Ned til Sommarøy, over til Hekkingen fyr og utsiden av Senja i et vær som byr på sol, midnattssol, sommervarme og nesten ingen vind. Havdønninger hører med på utsiden av Senja, men det er ikke et problem. Problemet er å finne fortøyningsmuligheter for en liten båt. Segla på Senja er en av de mest kjente fjelltoppene på øya og den skulle selvsagt bestiges. Men på nærmeste tettsted Fjordgård er det ingen flytebrygge. Der holder en 35-fots Colin Archerskøyte på å legge til på en fast brygge, og vi får umiddelbart tilbud om å legge oss utenpå dem. «Dere skal vel på samme fjelltopp som oss, så det passer vel godt med tanke på felles avgangstid». Kapteinen på skøyta hadde peiling på fortøyning med tre-fire meters forskjell på høy- og lavvann! Det skal legges til at da vi 40 minutter tidligere spiste lunsj på Husøy, og spurte om mulighetene for å fortøye på Fjordgård, så tilbød en av de som drev den hyggelige kaféen at deres sønn kunne kjøre oss over og hente oss på kvelden hvis vi fikk problemer.
Fjelltopper
Utsiden av Senja er ekstremt værutsatt, moloene er svære og kraftige, det er nesten ufattelig for en sommergjest å skjønne at havet har slått over moloen på Husøy og knust autovernet på innsiden. Husene nærmest den enorme moloen på Mefjordvær var bardunert fast. Havtåken kom også raskt den ene kvelden. Men vi er ikke i tvil, Senja bør stå på alle båtferierendes «Bucketlist». Rent maritimt er utsiden enkel å håndtere i godt vær, i alt annet vær skal man ikke være utpå. Her må man ha tid til å vente på riktig vær.
Vi fikk med oss tre fjelltopper på Senja, flotte kvelder, midnattssol og minneverdig natur. Særlig tidligere omtalte Segla var imponerende og helt overkommelig for alle i alminnelig form. Turen gikk videre til Hamn, Skrolsvik, Harstad, Tjeldsundet, Ramsund, Ofoten og Liland. Sydover fra Liland var Tranøy målet, men værmeldingen var dårlig med kuling og regn imot dagen etter, og det ble besluttet å benytte den siste rest av godværet til å kjøre til Kjerringøy og stå av kulingen der. Etter bunkring i Kjeldebotn gikk det via lunsj på Tranøy til Kjerringøy.
Den dagen alene kjørte vi en distanse tilsvarende Oslo – Arendal. I godt vær med litt dønninger gikk turen fint, men det ble litt drøyt den siste timen. Ved Steigen var leia merket om til de nye hurtigbåtmerkene som har erstattet de gamle stakene. Det er faktisk rimelig forvirrende i de 20 sekundene fra man kjører inn i et slikt område til man skjønner at kart og terreng faktisk ikke passer sammen og får stoppet båten. (Det er rart det ikke er enklere og billigere å laste ned oppdateringer til de digitale kartplotterne.)
611 nautiske mil
Kjerringøy kan by på et gammelt og helt bevart handelssted (kjent for de eldre av oss fra serien «Benoni og Rosa» på NRK den gangen det bare var NRK) og flere gallerier, inklusive Karl Erik Harr som appellerer til oss som trives i bølger og var vel verdt et besøk. Campingplassen lå fire kilometer fra der det var merket av på Google maps, så ble det en sen kveld etter en litt seig «marsj» langs riksveien. Dagen etterpå startet med lettskyet vær og lite vind; hvorfor kjørte vi da så langt dagen før...? Men rett før lunsj åpnet himmelen sine sluser og vinden bar nedbøren horisontalt inn over Kjerringøy. Da var det godt å være på land og ha god tid til å være turist på Kjerringøy.
Siste etappe gikk til Arnøy, Fleinvær og Tennholmen fyr. En fantastisk dag og kveld helt ute i Vestfjorden. Dagen etterpå var det tett tåke, sipende regn på formiddagen og turen var over for denne gang.
Lett tilgjengelig
Storefri er en reise i norsk natur og maritime opplevelser, og opplevelsene er overraskende lett tilgjengelige. Naturen er storslagen, i alle fall i godt vær. Det er et utall steder vi kunne ha stoppet og vi kunne gjerne hatt ferie en uke til.
Det er lærerikt å oppleve Norge og norsk historie langs kysten. Fra landeveien kan man lure på hvorfor byer og tettsteder ligger der de gjør, men den som kommer sjøveien konstaterer at det ligger mange «rare» steder midt i handelsleia. Storefri er også en anledning til å besøke venner langs kysten. Vi har også i år hatt stopp hos gode venner og blitt traktert med hyggelige middager og overnattinger.
Nær folk og natur
Det som kanskje sitter sterkest i minnet fra turene i 2018 og 2019, og som overrasket mest, det er alle de hyggelige møtene vi har med menneskene vi møter underveis. Ikke et vondt ord om byene på Sørlands- eller svenskekysten, men det er godt å være båtturist på kysten «nordafor». Kanskje det å komme i liten båt inviterer til kontakt og samtaler. Minner som sitter. Som når de gamle karene i Gammelbutikken i Skrolsvik underholdt oss med prat og historier gjennom flere kaffekopper, eller fiskeren på Sommarøy som fulgte oss med egen båt til en lur bryggeplass mye nærmere hotellet enn den offentlige gjestebryggen. Det er seilskøyten på Senja og fiskeren på Mefjordvær. Det er mannen som har skrevet mobiltelefonnummeret sitt på bryggeplassen, og da vi ringte så var det bare å låne plassen hans noen dager. Som en dame vi møtte på en brygge sa: «Det er bare å spørre, man kan ikke forspørre seg!» Det er vertskapet på Krøttøy som var ekte vertskap og satte sin ære i å gjøre besøket hyggelig. Eller damen på campingplassen på Kjerringøy som kjørte oss tilbake til båten da hun skjønte at vi kom gående.
Nå er båten igjen i opplag hos de dyktige folkene på Nygårdssjøen Marina i Bodø. Neste sommer blir det igjen Helgelandskysten og etter tre års ferie i nord kommer båten tilbake til Oslo neste sommer.
Om denne formen for båtferie kan anbefales? JA! Vi er begge oppvokst med båt, vi har hatt båt i 20 år, og skal forhåpentlig ha båt i 20 år til. I et 40 års perspektiv er det å bruke tre båtsommere på Helgeland og Nord-Norge en berikelse av båtlivet.
Reiseruten sommeren 2019
Nygårdsjøen – Bodø – Manshausen – Skrova – Stokmarknes – Sortland – Risøyrenna – Krøttøya – Finnsnes – Tromsø – Sommarøy – Husøy – Mefjordvær – Hamn – Skrolsvik- Harstad – Liland – Tranøy – Kjørringøy – Bodø – Fleinvær – Arnøy – Nygårdsjøen.
· DAGSETAPPER: Avstandene er store. Vi gikk 611 nautiske mil på turen. Men dagsetappene kan gjøres korte hvis man har god tid og planlegger godt.
· VÆRET: Med kvaliteten værmeldingene har i 2019, kommer det ikke en kuling kastet over deg på 20 minutters varsel i sommerperioden.
· BÅT TIL Å STOLE PÅ: Vi hadde ingen tekniske problemer takket være en godt vedlikeholdt båt.
· INGEN ANKRING: På grunn av tidevannet kan man ikke ligge på hekkanker i dette farvannet. All fortøyning må gjøres til flytebrygger og det er stort sett god plass på gjestebryggene.
· ENKEL NAVIGASJON: Farvannet er oversiktlig og navigasjonen er enkel med få grunner.
· UDRAMATISK: På en slik tur må man være forberedt på all slags vær – og ha klar for alle forhold. Halve turen foregikk med lue, hansker og ullstillongs. Vi fikk også noen flotte dager med varme og sol, litt tåke, men heldigvis lite regn.
·Ekteparet Gjemdal tilbakela 611 nautiske mil på årets sommertur fra Bodø til Senja tur og retur med sin Buster Super Magnum 2014-modell med 250 hk Suzuki. De brukte cirka 640 liter bensin på hele turen. Det kan være en utfordring å få tak i diesel i havnene. Steder der det drives RIB-turisme er det gjerne bensin å få. Fyll når du kan, og ha med kanner slik at bensin kan bæres om bord.
·Ofoten, Lofoten og Troms har en mer oversiktlig kyst enn Helgelandskysten, med vesentlig færre skjær og grunner. Navigasjonen er enkel.
·Åpne havstrekk krever planlegging og god tid slik at man eventuelt kan ligge på været. Havtåke kan være et større problem enn vind og sjø om sommeren. Selv om kartplotteren forteller deg hvor du er, så er en liten båt i begrenset grad synlig på radar.
·Ha god tid. Ingen dag blir som planlagt på grunn av opplevelser og muligheter som byr seg, avhengig av været og hvem man treffer. Å kjøre gjennom skjærgården i 30 knop er ingen stor opplevelse eller prestasjon på en god dag. De gode opplevelsene kommer når man har god tid. Å oppleve dyrelivet krever tid, og naturen og dyrelivet er der hvis man har tid til å se etter det. Vi så hval, sel, lundefugl og ørn. Og flokker med måker som «haiket» med strømmen i Rystrømmen.
·Sørg for å ha en godt vedlikeholdt båt, sjekk olje jevnlig og ha med basisutstyr som VHF, førstehjelpsutstyr, kart og kompass, og en god kartplotter. Gode redningsvester, vanntett oppbevaring og varme klær. Og selvfølgelig nok drikke og god niste om bord.
